Vis ett enkelt innlegg
  #4  
Gammel 8/04-2008, 16:47
Ole Peder Giæver sin avatar
Ole Peder Giæver Ole Peder Giæver er offline
Medlem
 

Standard Sv: Noen spørsmål til deg som er kvinne

Takk for grundig svar!
Sitat:
Opprinnelig postet av Zatharee Vis post
Jeg er også veldig nysgjerrig på hvorfor "det bare ble sånn", hvorfor spillet har fått den kjønnsfordelingen det har. Du sier du ikke vet, kan dette være noe det er verdt å tenke over og prøve å finne ut av? Hva har dere tenkt da dere lagde roller til spillboka? Er det slik at når dere trekker en rolle opp av hatten, blir det per default en mann med mindre det er meget spesifikke omstendigheter/egenskaper/krav til rollen som KREVER det motsatte? Er det arketyper/fordommer/kjønnsroller dere bærer med dere som gjør det vanskeligere for dere å lage en kvinnelig rollefigur enn en mann? Dette blir bare spekulasjoner fra min side, men jeg kan ikke la være å lure..

Har dere forresten tenkt over hvordan kjønnsrollene utarter seg i spillverdenen? Dette er et spørsmål som jeg skulle ønske flere spill tok opp, og som jeg tror vil berike spillopplevelsen (min, ihvertfall) hvis man besvarer.
Skal me sjå.. skal freiste å ta det punktvis:

- Du sier du ikke vet, kan dette være noe det er verdt å tenke over og prøve å finne ut av?
Jepp, absolutt. Prøver blant annet med denne tråden. Jeg har rett og slett ikke hatt noen særlig høy bevissthet rundt spørsmålet under jobbingen med boka, men det slo meg altså da jeg redigerte settingkapittelet på nytt i fjor sommer og fant at bare 8 av 40 navngitte biroller i settingen var kvinner. Har skrevet litt om det her.

- Hva har dere tenkt da dere lagde roller til spillboka?
De fleste av eksempelrollene kommer fra kampanjer som har blitt spilt, og mange av dem er skrevet av andre spillere. Vi har valgt ut de vi synes var best skrevet/mest interessante/ga et godt bilde av mulighetene i settingen.

Det slo meg når jeg kikket over det nå at det var merksnodig at det ikke var noen kvinnelige eksempelroller. Når det er sagt er det én kvinnelig rolle i eksempeleventyret (rollene i dette eventyret er litt mer kortfattet beskrevet enn eksempelrollene i rollekapittelet). Det er også kvinnenavn i beskrivelsen av eksempler på dramatiske egenskaper man kan ha. Jeg tror det dukker opp en del kvinnenavn også i andre eksempeltekster og i de skjønnlitterære snuttene.

Det med kjønnsaspektet har nok ihvertfall jeg vært rimelig ubevisst på. Nå nærmer den virkelige deadline seg med stormskritt, og det er i seneste laget å skrive om manus enda en gang (og som Dina er inne på vil jeg liksom ikke klemme noe ut av meg i siste liten bare for å gjøre det). Men det er refleksjoner og en diskusjon det kan være verdt å ta med seg videre.


- Er det slik at når dere trekker en rolle opp av hatten, blir det per default en mann med mindre det er meget spesifikke omstendigheter/egenskaper/krav til rollen som KREVER det motsatte? Er det arketyper/fordommer/kjønnsroller dere bærer med dere som gjør det vanskeligere for dere å lage en kvinnelig rollefigur enn en mann?


Vet ikke riktig, men det er litt påtagelig. Itras by er en ganske personlig greie for meg, i den forstand at jeg har grafset mye rundt i fantasi og underbevissthet på jakt etter inspirasjon.. kanskje det er litt sånn at man er seg selv nærmest?

- Har dere forresten tenkt over hvordan kjønnsrollene utarter seg i spillverdenen? Dette er et spørsmål som jeg skulle ønske flere spill tok opp, og som jeg tror vil berike spillopplevelsen (min, ihvertfall) hvis man besvarer.

Det er noen av kvinnerollene som er bevisst lekende med "tradisjonelle" kjønnsrollemønstre, men det kan nok tenkes at det implisitte budskapet vi formidler ved dette er at dette er at disse er unntakene som beviser regelen.

Itras by er 20-tallsaktig, men langt, langt, langt fra historisk korrekt. Kvinnefrigjøringen hadde (tror jeg ) en viktig bølge/fase i mellomkrigstiden (husker jeg riktig nå? Litt samme effekt som ved andre verdenskrig, at kvinnene hadde vært i arbeid mens mennene var i krigen etc). Jeg mener en kvinnerolle i byen kan være hva som helst og at kjønnet hennes ikke skal legge noen begrensninger/føringer, men jeg vet slett ikke om det er noe vi lykkes med å formidle i spillteksten.

Per i dag finnes det ikke noe eget avsnitt om kjønnsroller i byen. Det er kanskje en idé.

Noen kvinneroller fra byen: (det er nesten pinlig å merke seg i hvor stor grad disse er vinklet inn mot eller nevner utseende og seksualitet.... Om noen ønsker en nærmere titt på manus er det forresten bare å smelle over en mail på ole.peder.giaever[]gmail.com)

Mary (rolle fra introduksjonseventyret)
Mary, Mary, Mary. Jenta som aldri forstod hvorfor jenter skulle være så jentene. Hvorfor de ikke kunne løpe fortere, hoppe høyere, slå hardere og nå lenger enn guttene. Som ikke holder igjen eller tilbake for å si og gjøre det hun mener er rett. Du vet ikke hvem du er eller hvor du kommer fra ut over dette. Du har på deg en festkjole i 20-tallsstil, klokkehatt og pelsfrakk.
Spilltips: Du balanserer et sted i grenselandet mellom femininitet og maskulinitet. Noen vil kanskje oppføre deg som aggressiv og frekk, andre vil falle pladask for din ynde.
Utseende: Vakker som kun en kvinnelig rolleperson kan være (hoho, legg merke til denne formuleringen), med lange blonde lokker, formfullendt kropp og dypbrune dådyrøyne.
Dramatisk egenskap: Atlet

***

Barbara ”Bobby” Beauchump
”Jeg kom en gang for noen år siden i skade for å forlove meg med Bobby, men fikk heldigvis på en taktfull og, om jeg må si det selv, ikke så rent lite listig måte avverget en varig forbindelse oss imellom. Ikke det at hun ikke er svært vakker, for det er hun, med sorte krøller, bestemt oppstopper og arge brune øyne - men med Bobby har man som regel ikke annet valg enn å bli revet med strømmen, og jeg blir utslitt og nervøs etter bare noen dager i hennes selskap.”
- Thomas Chesterfield

Barbara ”Bobby” Beauchump er en moderne kvinne, og lever til sin fars fortvilelse en frigjort tilværelse. Hennes far, Kenneth Beauchump eier en rekke lagerbygninger ved havnen, som han leier ut til importselskap og fabrikkeiere. Ved siden av dette er han en av byens dommere. Han er visstnok meget streng, men det legger ingen demper på Bobbys utsvevende liv. Den bestemte unge damen har nedlagt flere av byens mest ettertraktede ungkarer, og knust mangt et hjerte på sin vei. For tiden er hun sporadisk tilknyttet en av futuristenes celler, som hun ble hengende fast ved etter å ha vært sammen med deres bombeekspert Frederico Cordelli en kort stund. Bobby simpelthen elsker futuristenes fremadstormende ideologi og livsfarlige aksjoner.

***

Josephine Buckle
Josephine Buckle arbeider som sekretær ved importkompaniet Ulbrecht & Sønn. Kompaniet mottar leveranser av byggematerialer fra de mystiske sorte skipene som ukentlig kommer ut av tåkebankene i sør. Familien Ulbrecht har en privilegert stilling og er svært velstående, men nok om dem. Frøken Buckle arbeider for Harry Tubwinkle, mellomleder i salgsavdelingen. Arbeidet hennes består i å besvare telefoner, ta diktat, fakturere, stensilere, føre timelister med videre. Hun er en kvinne i tyveårene, og ser ganske godt ut. Håret hennes er blondt, og hun er litt lubben.

Det spesielle med frøken Buckle er at været i Itras by avhenger av hennes humør. Når hun er glad skinner solen, når hun er sint lyner og tordner det, når hun er melankolsk er været grått og når hun er trist regner det. Klimaet i Itras by er temperert. Vår følger vinter, og høst følger sommer. Dette har ikke frøken Buckles humør noen innvirkning på; men variasjonen innenfor hver årstid følger hennes luner. Hun er som de fleste av oss. Noen dager har hun det bra, andre er hun lei seg. Det kan vel likevel bemerkes at Buckle har en viss tilbøyelighet til tungsinn og melankoli, derav de store mengder nedbør i byen. Man kan også ane en tendens til ekstra dårlig vær på mandager, og at det gjerne lysner opp omtrent ved kontortidens slutt.

***

Juliet Forbes
Juliet Forbes, livskunstneren, nærmer seg nå åttisyv. Hennes åttiende år var bra, hun var lykkelig og fikk spesielt gode omtaler, men årene etter det har det gått nedover med henne. Sexlivet har blitt dårligere etter at yndlingselskeren hennes gikk bort, hun er ikke lenger så glad i vin, og bena hennes er for skjøre til å gå turer langs elven. Anmeldelsene av de siste årene bærer preg av fraser som ”stadige gjentaleser av de samme temaene” og ”uinspirert, upåfallende, og rett og slett u-interessant; frk. Forbes har mistet sin gamle glød”
Forbes vet at hun ikke har mange år igjen, og kunne ha ønsket døden velkommen som en spektakulær slutt på et strålende liv… men ikke, ikke, i den bølgedalen hun nå har kommet til. Det siste året har hun vært på utkikk etter et oppsving, en skandale, kanskje, eller et romantisk eventyr, en eller annen hendelse hun som livskunstner kunne stille ut for verden. Imidlertid er det ikke bare anmelderne som ser ut til å ha mistet interessen; i Kirkehaugens kunstnersirkler blir hun også allment behandlet som om hun var usynlig.

***

Havfruestimer
Hvert tyvende år trekker havfruene til Skjelløya for å gyte. Havfruene er oversjøisk vakre skapninger, med overkroppen til en naken kvinne og halen til en stor grønn fisk. Havfruestimene forviller seg fra tid til annen inn i fiskegarn og tegner som er lagt ut i området, og det hender at uheldige havfruer får fiskekroker i seg. De hevner seg ved å synge forheksende sanger som lokker fiskerne til å styrte seg i havet for å være med havfruene. Dette har igjen ledet fiskersamfunnene til å frykte havfruene, og det finnes eksempler på at havfruer som blir trukket om bord pines til døde. Resultatet av alt dette er et bittert hat mellom havfruene og fiskerne.

***

Noen eksempeltekster der kvinnenavn er brukt:


FOTOGRAFISK HUKOMMELSE – ”Vent et øyeblikk, mine herrer. Er ikke personasjen på den andre siden av gaten den selvsamme tyveknekten vi kom over mens han var i ferd med å stjele den uerstattelige Oldtidskrukken fra museet? Rett nok har han kledt seg ut som en rikmann, men den sølvskimrende barten har brent seg fast i mitt sinn.” Edith har vist seg å være en ualminnelig nyttig bekjentskap for herrene i Forbundet for Oldtidsminnenes erverv og beskyttelse, det være seg når det gjelder å skille skrot fra antikviteter, huske svaret på fortidens gåter eller, som i tilfellet over, identifisere tyveknekter.

***

HISSIGPROPP – Wilhelmina har et farlig temperament. Hvis ting går henne imot, hvis folk er oppsetsige mot henne, eller for den saks skyld hvis undergrunnsbanen er forsinket tar hun ikke mye for å fly i flint, skjelle ut folk og kaste gjenstander veggimellom. Ytterst sjelden har hun endog gått fysisk til angrep på dem som kommer i veien for henne. ”Kort lunte” er en hyggelig måte å beskrive hennes tilstand, ”hespetre” en mindre hyggelig.

***

KALDBLODIG – Det skal noe til å vippe Mina av pinnen. I situasjoner der andre gjør i buksen av frykt stirrer hun døden i hvitøyet mens et hånflir kruser hennes lepper. Det vandrende liket som får hennes kumpaner til å legge på flukt enser hun knapt. Der andre reagerer med sorg og jammer gjør Mina en nøktern analyse av situasjonen uten å fortrekke en mine.

***

Emilia lener seg ut av vinduet, hviler vekten av overkroppen på albuene. Vinduskarmen er kald mot huden. Hun hever sigaretten til leppene, lar røyken gli ned i lungene. Utenfor vinduet er det en liten plass med fontene. Plassen er dekket av snø, fontenen likeså. Hjulspor gjennom snøen avslører brostenene. Støveltråkk leder fra bygget hun befinner seg i, over plassen, og inn i parken som strekker seg ut foran bygget. Apeparkens trær bærer et tynt lag av snø. Hun følger støvelsporene med blikket, til de forsvinner blant de nakne grenene. Et sted langt inne i parken beveger en skikkelse seg. Emilia puster røyk og nipper til vinen. Idet hun snur seg, ser hun at Hugo har våknet. Overkroppen hans er bar, dekket med mønstre. Han bærer fremdeles djevelmasken. I hendene holder han et stort fotografiapparat, et slik som pressefolk bruker.

Sist endret av Ole Peder Giæver; 8/04-2008 kl 16:52
Svar med sitat