Endelig! Ny dataspillstrategi lansert

14. desember 2023 la Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery frem regjeringens dataspillstrategi for 2024-2026 “Tid for spill”. Dette er den mye etterlengtede oppfølgeren til strategien “Spillerom” fra 2020.

For det første må viktigheten av at regjeringen i det hele tatt har en dataspillstrategi understrekes, da det viser en uvurderlig anerkjennelse av feltet både når det gjelder næringen og kulturen. Alt i alt er strategien et steg i riktig retning, men det er fortsatt noen aspekter og tiltak Hyperion savner.

En av de største nyhetene er at det skal opprettes et eget nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur under Norsk filminstitutt (NFI), i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Hyperion har ventet lenge på et slikt tiltak, da et felles organ for kunnskap angående dataspillfeltet er noe norsk dataspillkultur har stort behov for. Det er synd at kravet vårt om et eget dataspillinstitutt ikke innfris og at dataspill fortsatt skal være underlagt filmfeltet, likevel er et nasjonalt kompetansesenter et viktig tiltak i utviklingen av dataspillkulturen i Norge. Når dataspill uansett skal være underlagt NFI framover er det veldig positivt at regjeringen skal utvide og tydeliggjøre NFIs mandat angående dataspill til å også gjelde dataspillkultur, og ikke utelukkende fokusere på utvikling og formidling av spillene. Spesielt syns Hyperion det er viktig å se på hva NFI definerer som “formidling av dataspill” i henhold til deres støtteordninger.

Videre skal regjeringen se på å innføre strengere regulering av lootbokser og problematisk markedsføring i dataspill, som er langt på overtid. En slik regulering burde også inneholde begrensninger på (mikro)transaksjoner i dataspill og fokusere på forbrukerens opplevelse, samtidig som det ikke må ødelegge spillopplevelsen.

Et annet viktig tiltak er prøveordningen for innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser for offentlige rom og arrangementer. Den største barrieren for deltakelse i dataspillkulturen i dag er kostnaden knyttet til utstyr og spill, og vi håper dette tiltaket kan bidra til å bryte ned denne barrieren.

Strategiens mål om “en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur” er noe vi kjenner igjen fra den forrige dataspillstrategien og statsbudsjettet for 2024. Vi er redd for at strategien sier for lite om hvordan dette målet skal oppnås, spesielt siden dette er det viktigste målet med norsk dataspillpolitikk. Det er lite som sies om tiltak for å skape møteplasser, sikre gode rammevilkår og satse på den største fritidsinteressen blant barn og unge.

Viktige ordninger som i dag støtter opp om norsk dataspillkultur, som for eksempel Frifond, nevnes kun i forbifarten og det mangler et helhetlig blikk på frivillighetens viktige rolle i å skape møteplasser og dens utfordringer. Kompetente og trygge voksne innenfor datakultur er et viktig tiltak på mange arenaer, men viktigheten av møteplasser av og for unge må ikke overses. Ikke bare for å sikre gode og attraktive arrangementer, men som et tiltak for å øke kompetanse, skape ansvarliggjøring, bidra til demokratiopplæring og motvirke ukultur hos ungdommen.

For alle de eksisterende møteplassene og støtteordningene nevnt i strategien står det lite til ingenting om hvordan disse skal støttes og utvikles, og formuleringer som “Regjeringen vil vurdere å prioritere lokaler til dataspillkultur i Desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg” er bare ett eksempel på vage tiltak og en mangelfull satsing på barn og unges største fritidsinteresse.

Fremover er vi spente på iverksettelsen av tiltakene i strategien, og ønsker oss mer konkrete tiltak og budsjettprioriteringer på viktige områder som møteplasser og støtteordninger. Vi håper regjeringen vil følge opp det grunnlaget strategien legger i handlingsplanen for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge, og at en egen handlingsplan for å skape en inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur etter hvert kan bli en realitet.

Les strategien her!